Morgendagens transport
FN anslår at to tredjedeler av verdens befolkning vil bo i byer innen 2050. Hvordan vil dette påvirke trafikken? Og hva må gjøres for å sikre at de voksende storbyområdene er levelige for innbyggerne? Vi spurte tre eksperter om hvordan mobilitet vil endre seg i løpet av 10 til 15 år.
"Digitale tjenester gjør elsykkelopplevelsen betraktelig bedre"
Gregor Dasbach, viseadministrerende direktør for Bosch eBike Systems
Stephan Rammler, sosiolog og grunnlegger av Instituttet for transportdesign, spår at byer står overfor store forandringer som bare vil lykkes med bærekraftig mobilitet.
Hvordan vil byer være annerledes i fremtiden?
Etter hvert som flere og flere flytter til urbane strøk, vil også etterspørselen etter bolig, kultur- og fritidstilbud samt mobilitet øke. Spørsmålet er hvordan man kan oppfylle fremtidige forventninger med det tilgjengelige arealet i byene.
Hva er løsningen din?
Den økende befolkningstettheten i byene vil føre til krav om større bærekraft fra sentralt hold, for ellers vil ganske enkelt byer bli ulevelige på grunn av klimaendringer og luftforurensning. Dette berører mange områder, men først og fremst mobilitet. Det store miljøavtrykket til biler med klassisk forbrenningsmotor gjør det umulig at vi kan fortsette å ha hver vår bil. Vi ser spesielt i de yngre generasjonene at bruksmønstrene endrer seg i retning deling – fra bildeling og kompiskjøring til deling av elsparkesykler og elsykler.
Blir fremtidens by bilfri?
Jeg ville ikke gått så langt. I fremtiden vil det imidlertid helt sikkert være flere elektriske kjøretøy på veiene. Politikerne vil måtte stimulere til mer bærekraftig mobilitet, for eksempel ved å innføre bompenger for bilister i byen. For én ting er sikkert: Forandringene kan ikke lenger utsettes.
"Det store miljøavtrykket til biler med klassisk forbrenningsmotor gjør det umulig at vi kan fortsette å ha hver vår bil."
Stephan Rammler, sosiolog og grunnlegger av Instituttet for transportdesign
Ralph Buehler, professor og transportforsker ved Virginia Tech Research Center i USA, diskuterer København-modellen og hvordan man kan skape en sykkelvennlig by. Ralph Buehler har skrevet bøkene City Cycling (2012) og Cycling for Sustainable Cities (2021) og pendler selv til jobben på sykkel.
Hva kan andre byer lære av København, som av mange regnes som en foregangsby når det gjelder sykkelvennlig trafikk?
Akkurat som mange mindre byer i Nederland har den danske hovedstaden en statistikk som de fleste bare kan drømme om. 49 prosent av innbyggerne sykler til skole, universitet eller jobb. Dette skjedde imidlertid ikke over natten, for København er en tradisjonelt sykkelvennlig by som har trappet opp tiltakene de siste 30 årene. Grunnen til at byen har blitt et forbilde for hele verden, kan best oppsummeres med denne oppskriften på suksess: separate og trygge sykkelveier langs hovedferdselsårene. Takket være disse kan alle komme seg rundt både raskt og trygt.
Ser du tegn til at andre byer følger etter?
Ja, det er allerede en trend i mange byer rundt om i verden å lage separate sykkelfelt for å la syklister komme seg trygt og raskt fra A til B, ofte i kombinasjon med flere bilfrie soner i sentrumsområder og fartsgrenser. Dette er en del av en transportpolitikk som gir mer plass til fotgjengere, syklister og kollektivtransport, samtidig som det begrenser biltrafikken og gjør den mindre attraktiv. Vi kan se dette i Montreal i Canada og Portland i USA samt i Paris, Wien og Barcelona her i Europa.
Hva er det som driver denne utviklingen?
Kommunale myndigheter over hele verden må redusere CO2-utslippene, minimere kødannelse i trafikken og bekjempe lokal luftforurensning. Dette er den eneste måten å opprettholde livskvaliteten på. Vi snakker om verdier som helse, sikkerhet og muligheter til rekreasjon. For å oppnå dette må trafikkarealet omdisponeres.
Hvor viktig er sykkelens rolle i mobilitetsrevolusjonen?
Sykling vil spille en stor rolle i bærekraftig transport. Spesielt i byer er sykkelen det perfekte transportmiddelet for mange mennesker når det gjelder avstander på opptil ti kilometer. Den økte populariteten til elsykler gir denne utviklingen et ytterligere løft. De gjør det mulig å tilbakelegge lengre avstander og appellerer til nye målgrupper. Et eksempel er pendlere som ikke lenger blir svette, selv ikke når veien til kontoret er både lang og bratt. Dette krever at sykkelveinettet utvides, slik at folk fra utenforliggende strøk kan pendle raskt til byen og hjem igjen. Her har mange byer fortsatt et stykke å gå.
"Det er viktig med raske og separate sykkelfelt for pendlere"
Ralph Buehler, trafikkforsker